{"id":26,"date":"2006-04-26T09:24:16","date_gmt":"2006-04-26T07:24:16","guid":{"rendered":"http:\/\/psikologjia.com\/?p=26"},"modified":"2006-04-26T09:24:16","modified_gmt":"2006-04-26T07:24:16","slug":"vetmia-e-rrezikshme-per-zemren-e-burrave-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/s4-aktualitet\/c8-news\/vetmia-e-rrezikshme-per-zemren-e-burrave-2\/","title":{"rendered":"Vetmia, e rrezikshme p\u00ebr zemr\u00ebn e burrave"},"content":{"rendered":"<p align=\"justify\"><span class=\"bodysmall\">Nj&euml; studim i &ldquo;Harvard School of Public Health&rdquo; ka nxjerr&euml; n&euml; drit&euml; se personat q&euml; kan&euml; pak miq, b&euml;jn&euml; pak jet&euml; sociale, s&rsquo;kan&euml; marr&euml;dh&euml;nie t&euml; mira me familjar&euml;t, kan&euml; n&euml; gjak nj&euml; molekul&euml; q&euml; rrit rreziqet kardiake. <\/span><\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p align=\"justify\">Studimi ka p&euml;rfshir&euml; 3 267 burra dhe gra mbi 60 vje&ccedil;, t&euml; cil&euml;t i jan&euml; n&euml;nshtruar nj&euml; kontrolli, ku &euml;sht&euml; matur p&euml;rqendrimin n&euml; gjak i kat&euml;r mat&euml;sve t&euml; inflamacionit, p&euml;rfshi k&euml;tu dhe &ldquo;inteleuchina 6&rdquo;. Gjat&euml; studimit vullnetar&euml;t treguan p&euml;r jet&euml;n private, numrin e miqve dhe t&euml; t&euml; af&euml;rmve me t&euml; cil&euml;t flisnin p&euml;r gjith&ccedil;ka. Jet&euml;s s&euml; tyre private i &euml;sht&euml; dh&euml;n&euml; nj&euml; vot&euml;, q&euml; ekuinvaletohej me nevoj&euml;n e tyre p&euml;r t&euml; qen&euml; t&euml; izoluar. Nga v&euml;zhgimet doli se te meshkujt q&euml; ishin t&euml; mbyllur n&euml; vetvete, &ldquo;interleuchina 6&rdquo; gjendej n&euml; nivele t&euml; larta n&euml; gjak, q&euml; mund t&euml; favorizonte n&euml; shfaqjen e pllak&euml;zave arterosklerotike. Nd&euml;rsa te grat&euml; situata ishte krejt ndryshe, pasi edhe pse ato preferonin t&euml; q&euml;ndronin vet&euml;m, nuk rrezikonin sh&euml;ndetin e tyre.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p><span class=\"bodysmall\">____________<\/span><\/p>\n<p><span class=\"bodysmall\"><em>marr&euml; nga shekulli online<\/em><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nj&euml; studim i &ldquo;Harvard School of Public Health&rdquo; ka nxjerr&euml; n&euml; drit&euml; se personat q&euml; kan&euml; pak miq, b&euml;jn&euml; pak jet&euml; sociale, s&rsquo;kan&euml; marr&euml;dh&euml;nie t&euml; mira me familjar&euml;t, kan&euml; n&euml; gjak nj&euml; molekul&euml; q&euml; rrit rreziqet kardiake.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[152],"tags":[],"class_list":["post-26","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-c8-news"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26"}],"collection":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}