{"id":1708,"date":"2006-09-03T20:26:29","date_gmt":"2006-09-03T18:26:29","guid":{"rendered":"http:\/\/psikologjia.com\/?p=18"},"modified":"2015-12-23T23:46:35","modified_gmt":"2015-12-23T23:46:35","slug":"dashuria-kuron-semundjet-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/s4-aktualitet\/c8-news\/dashuria-kuron-semundjet-2\/","title":{"rendered":"Dashuria kuron s\u00ebmundjet"},"content":{"rendered":"<p><strong>thuhet n&euml; nj&euml; studim t&euml; koh&euml;s s&euml; fundit.<\/strong><\/p>\n<p align=\"justify\">Disa psikolog&euml; amerikan&euml; n&euml; Pensilvani kan&euml; zbuluar se njer&euml;zit q&euml; b&euml;jn&euml; dashuri t&euml; pakt&euml;n dy her&euml; n&euml; jav&euml; p&euml;rmir&euml;sojn&euml; sistemin imunitar.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p align=\"justify\">&quot;T&euml; b&euml;sh dashuri nj&euml; her&euml; ose dy her&euml; n&euml; jav&euml;, do t&euml; thot&euml; t&euml; sfidosh gripin,&quot; k&euml;shtu thon&euml; ekspert&euml;t amerikan&euml;, duke theksuar se gjith&ccedil;ka duhet ber&euml; pa e tepruar. Studimi tregon se t&euml; b&euml;rit dashuri i b&euml;n mir&euml; trupit dhe mendjes. Studimet tregojn&euml; se erosi ka nj&euml; ndikim pozitiv mbi sh&euml;ndetin. Madje, ai mund t&euml; jet&euml; aq pozitiv sa mund t&euml; parandaloj&euml; edhe gripin. Disa psikolog&euml; amerikan&euml; n&euml; Pensilvani kan&euml; zbuluar se njer&euml;zit q&euml; b&euml;jn&euml; dashuri t&euml; pakt&euml;n dy her&euml; n&euml; jav&euml; p&euml;rmir&euml;sojn&euml; sistemin imunitar. Shkenc&euml;tar&euml;t kan&euml; v&euml;n&euml; re se seksi ndikon mjaft pozitivisht p&euml;r mbajtjen n&euml; nivele t&euml; pranueshme t&euml; imunoglobin&euml;s, nj&euml; antigjen q&euml; ndodhet n&euml; korac&euml;n e mukoz&euml;s, i vendosur ne linj&euml;n e par&euml;, q&euml; ka p&euml;r q&euml;llim mbrojtjen ndaj te ftohtit dhe gripit. P&euml;r t&euml; zbuluar efektet q&euml; ka seksi n&euml; nivelin e imunoglobin&euml;s, Karl &Ccedil;arnetski nga Universiteti &quot;Wilkes&quot;, si dhe kolegu i tij Frank Brenan kan&euml; testuar jet&euml;n seksuale t&euml; 111 student&euml;ve t&euml; grupmoshave 16-23 yje&ccedil;, duke monitoruar nivelin n&euml; rritje t&euml; imunoglobin&euml;s. Rezultatet e studimit, t&euml; publikuara n&euml; revist&euml;n e njohur &quot;New Scientist&quot;, kan&euml; treguar se student&euml;t q&euml; kishin new jet&euml; seksuale m&euml; t&euml; varf&euml;r n&euml; jav&euml;, kishin nj&euml; r&euml;nie t&euml; nivelit t&euml; imunoglobin&euml;s, krahasuar me student&euml;t q&euml; kryenin marr&euml;dh&euml;nie seksuale t&euml; pakt&euml;n dy her&euml; n&euml; jav&euml;. <\/p>\n<p align=\"justify\">Duke iu referuar k&euml;tyre t&euml; dh&euml;nave, Kliford Lovell, imunilog i Universitetit t&euml; Kalifornis&euml;, shpjegon se personat q&euml; kan&euml; nj&euml; jet&euml; aktive seksuale mund t&euml; jen&euml; m&euml; pak t&euml; ekspozuar ndaj infeksioneve. &quot;Sistemi imunitar nxit n&euml; m&euml;nyr&euml; natyrale prodhimin e cil&euml;sin&euml; e imunoglobin&euml;s n&euml; rast se nj&euml; person kryen marr&euml;dh&euml;nie t&euml; shpeshta seksuale&quot;, thekson Lovell. Mbi t&euml; gjitha, studimi tregon se n&euml; rast se marr&euml;dh&euml;niet seksuale jan&euml; t&euml; tepruara gjat&euml; periudh&euml;s dim&euml;rore, ato mund te b&euml;hen shkak p&euml;r probleme an&euml;sore sh&euml;ndet&euml;sore dhe kjo vjen p&euml;r shkak t&euml; rrirjes s&euml; paparashikueshme t&euml; nivelit t&euml; imunoglobin&euml;s, moment ky ende i pashpjeguar. Sipas Karl &Ccedil;arnetskit, student&euml;t q&euml; kryejn&euml; m&euml; shum&euml; marredh&euml;nie seksuale mund t&euml; gjenden p&euml;rball&euml; problemeve psikologjike si&ccedil; jan&euml; ankthi dhe stresi, faktor&euml; q&euml; ndikojn&euml; ne uljen e nivelit t&euml; imunoglobin&euml;s. <\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\">_____________ <\/p>\n<p align=\"justify\"><em>marr&euml; nga agimi.com<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>thuhet n&euml; nj&euml; studim t&euml; koh&euml;s s&euml; fundit. Disa psikolog&euml; amerikan&euml; n&euml; Pensilvani kan&euml; zbuluar se njer&euml;zit q&euml; b&euml;jn&euml; dashuri t&euml; pakt&euml;n dy her&euml; n&euml; jav&euml; p&euml;rmir&euml;sojn&euml; sistemin imunitar.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1428,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[152],"tags":[],"class_list":["post-1708","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-c8-news"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1708"}],"collection":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1708"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1708\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1971,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1708\/revisions\/1971"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1708"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1708"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1708"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}