{"id":1694,"date":"2006-04-26T09:27:53","date_gmt":"2006-04-26T07:27:53","guid":{"rendered":"http:\/\/psikologjia.com\/?p=88"},"modified":"2006-04-26T09:27:53","modified_gmt":"2006-04-26T07:27:53","slug":"femijet-televizioni-dhe-crregullimet-e-vemendjes-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/s4-aktualitet\/c8-news\/femijet-televizioni-dhe-crregullimet-e-vemendjes-2\/","title":{"rendered":"F\u00ebmij\u00ebt, televizioni dhe \u00e7rregullimet e v\u00ebmendjes"},"content":{"rendered":"<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Nj&euml; studim i ri q&euml; doli n&euml; numrin e Prillit t&euml; &ldquo;Pedriatia&rdquo;, del n&euml; p&euml;rfundimin q&euml; f&euml;mij&euml;t q&euml; shikojn&euml; televizion p&euml;rjetojn&euml; harqe t&euml; shkurtuara t&euml; v&euml;mendjes dhe rrit n&euml; m&euml;nyr&euml; t&euml; ndjeshme mund&euml;sit&euml;, bazuar mbi or&euml;t para televizorit, e zhvillimit t&euml; ADD (crregullimet e v&euml;mendjes) m&euml; von&euml; gjat&euml; jet&euml;s. Akademia Amerikane e Padriatis&euml; ka rekomanduar q&euml; f&euml;mij&euml;t n&euml;n mosh&euml;n dy vje&ccedil;are t&euml; mos shikojn&euml; televizor dhe ky studim i ri ka p&euml;rforcuar k&euml;t&euml; rekomandim. <\/span><\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Publikimi i k&euml;tij studimi ndodh n&euml; t&euml; nj&euml;jt&euml;n koh&euml; me festimin e 35 vjetorit t&euml; transmetimeve t&euml; Sesame Street. Ndihm&euml;s drejtori p&euml;r k&euml;rkime n&euml; Workshopin e Sesame vuri n&euml; dyshim rezultatet e k&euml;tij studimi sepse k&euml;rkuesit nuk e dinin p&euml;rmbajtjen e programacionit gjat&euml; studimit, por vet&euml;m duke u fokusuar n&euml; numrin e or&euml;ve q&euml; f&euml;mija shikonte ekranin e televizorit. Programacioni i Sesame Street konsiderohet instruktive dhe edukative. <\/span><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Sipas Dr. Dimitri Christakis, k&euml;rkues n&euml; Spitalin e F&euml;mij&euml;ve dhe Qendr&euml;n Rajonale Mjeksore n&euml; Seattle, imazhet vizive t&euml; p&euml;rshpejtuara q&euml; kryesisht shihen n&euml; televizor mund t&euml; ndryshojn&euml; zhvillimin normal t&euml; trurit. P&euml;rvec k&euml;saj, vazhdon Dr. Christakis, koha e tep&euml;rt p&euml;rpara televizorit kontribuon n&euml; obesitetin (trashje) dhe agresivitetin tek f&euml;mij&euml;t. <\/span><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Me sa duket kjo nuk &euml;sht&euml; dicka e re p&euml;r Dr. Lorraine Day, nj&euml; kirurg i traum&euml;s ortopedike i njohur n&euml; rang nd&euml;rkomb&euml;tar dhe autore shume e shitur, ishte p&euml;r 15 vjet Ndihm&euml; Profesor n&euml; Fakultetin e Kalifornis&euml;, Shkolla e Mjeksis&euml; n&euml; San Francisko, dhe Z&euml;vend&euml;s Kryetar i Departamentit t&euml; Ortopedis&euml;. Ajo ishte gjithashtu Shefe e Kirurgjis&euml; Ortopedike n&euml; Spitalin e P&euml;rgjithsh&euml;m t&euml; San Franciskos dhe njihet n&euml; t&euml; gjith&euml; bot&euml;n si ekperte e SIDA-s. <\/span><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Sipas Dr. Day, q&euml; p&euml;r m&euml; shum&euml; se nj&euml; dekad&euml; ka mb&euml;shtetur eleminimin e televizionit gjat&euml; viteve t&euml; para t&euml; f&euml;mij&euml;s: <\/span><\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">&quot;Tregohet q&euml; f&euml;mij&euml;t shikojn&euml; mesatarisht televizor 43 or&euml; n&euml; jav&euml;, q&euml; &euml;sht&euml; m&euml; shum&euml; se or&euml;t e pun&euml;s s&euml; nj&euml; t&euml; rrituri n&euml; jav&euml;. Gjat&euml; shikimit, ata shum&euml; shpejt b&euml;hen pothuajse t&euml; hipnotizuar. &Euml;sht&euml; treguar shkenc&euml;risht q&euml; pas pak minutash para televizorit, truri ndryshon nga val&euml; vigjilente t&euml; trurit (val&euml;t beta) n&euml; val&euml; hipnotike (val&euml;t alfa), ku qendra e gjykimit t&euml; trurit anashkalohet. K&euml;shtu dhuna dhe dekadenca q&euml; sheh f&euml;mija, anashkalon qendr&euml;n e gjykimit dhe ngulitet n&euml; trurin e f&euml;mij&euml;s pa ndonj&euml; aft&euml;si nga ana e f&euml;mij&euml;s p&euml;r t&euml; vendosur n&euml;se ajo q&euml; sheh ai &euml;sht&euml; e e mir&euml; apo e gabuar. Dhuna dhe dekadenca pranohen nga truri pa iu n&euml;nshtruar ndonj&euml; gjykimi moral. At&euml;here ajo b&euml;het pjes&euml; e subkoshienc&euml;s s&euml; p&euml;rhershme t&euml; f&euml;mij&euml;s. <\/span><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<\/p>\n<p align=\"justify\"><span style=\"font-size: 10pt; font-family: Verdana\">Opinioni i hersh&euml;m i Dr. Day p&euml;r k&euml;t&euml; c&euml;shtje duket se &euml;sht&euml; i nj&euml;jt&euml; deri diku me Dr Christakis i cili ka th&euml;n&euml;, &quot;Truri i t&euml; sapo-lindurit zhvillohet shum&euml; shpejt gjat&euml; dy deri tre viteve t&euml; para t&euml; jet&euml;s. Me t&euml; v&euml;rtet&euml; ai &lsquo;&euml;sht&euml; n&euml; nd&euml;rtim&rsquo; gjat&euml; k&euml;saj kohe.<\/span><span><font face=\"Times New Roman\" size=\"3\">&nbsp;<\/font><\/span><\/p>\n<p align=\"justify\">&nbsp;<span><font size=\"3\"><font face=\"Times New Roman\">___________________ <\/font><\/font><\/span><\/p>\n<p style=\"margin: 0cm 0cm 0pt\" class=\"MsoNormal\"><em><span><font size=\"3\"><font face=\"Times New Roman\">marr&euml; nga trendet.net<\/font><\/font><\/span><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nj&euml; studim i ri q&euml; doli n&euml; numrin e Prillit t&euml; &ldquo;Pedriatia&rdquo;, del n&euml; p&euml;rfundimin q&euml; f&euml;mij&euml;t q&euml; shikojn&euml; televizion p&euml;rjetojn&euml; harqe t&euml; shkurtuara t&euml; v&euml;mendjes dhe rrit n&euml; m&euml;nyr&euml; t&euml; ndjeshme mund&euml;sit&euml;, bazuar mbi or&euml;t para televizorit, e zhvillimit t&euml; ADD (crregullimet e v&euml;mendjes) m&euml; von&euml; gjat&euml; jet&euml;s. Akademia Amerikane e Padriatis&euml; ka rekomanduar &hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[152],"tags":[],"class_list":["post-1694","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-c8-news"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1694"}],"collection":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1694"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1694\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1694"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1694"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/psikologjia.com\/wordpress2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1694"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}